• Dette er Vest-Sahara

    mai 05, 2015


    Dette er Vest-Sahara

    Jeg har hørt historien om en voksen mann som kles naken og settes på en knøttliten celle med seks andre, der de må bytte på å sove fordi det er for lite til at alle kan sitte samtidig. Om en 17 år gammel gutt som i fengsel blir slått i hodet så mange ganger at han ender opp med fullstendig hukommelsestap, og må tilbringe livet på psykiatrisk avdeling. Om en familiefar som uten forvarsel blir sagt opp på dagen, svartelistet på arbeidsmarkedet og nektet lønn for sin siste måned. Om mange andre ofre for menneskerettsbrudd, undertrykkelse og etnisk forfølgelse. Alt fortalt av hovedpersonene selv, i deres hjemland i Afrika, Vest-Sahara, iblandet latter og glede idet vi ble kjent med et fantastisk folkeslag, kulturen og landet deres.

    Jeg kom nylig tilbake etter en uke i Vest-Sahara sammen med Live (venninne) og Cecilie (søster). En reise som har vært helt utenom de fleste jeg har vært på tidligere. Vi dro med bistand fra Støttekomiteen for Vest-Sahara for å lære mer om menneskerettighetsbruddene og okkupasjonen som befolkningen, Sahrawiene, lever med hver eneste dag. I byene Smara og Laayoune bodde vi hos lokalbefolkningen og møtte ofre for det marokkanske regimets grusomme handlinger.

    Skjermbilde 2015-05-04 kl. 13.07.13

    Politivold: Kvinnen på bildet mistet sønnen sin i februar etter at han ble slått ned av politiet under en demonstrasjon, og sykehusene nektet å hjelpe ham på grunn av hans etniske tilhørighet som sahrawi.

    Et øyeblikk, tenkte du kanskje nå? Hva snakker hun om? De fleste har aldri hørt om Vest-Sahara, dessverre. Landet ligger i Vest-Afrika, og er ulovlig okkupert av Marokko. Både FNs sikkerhetsråd, menneskerettighetskomité og den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) har fordømt okkupasjonen. Landet kalles ofte Afrikas siste koloni.

    Skjermbilde 2015-05-04 kl. 13.11.15

    Tortur: Ekteparet til høyre satt fengslet uten dom under krigen og ble torturert på det groveste. Kvinnen i grønt hadde bind for øynene i over fire år i strekk, og har fremdeles problemer med synet. De ble løstlatt da våpenhvilken kom i 1991, og det skulle bli fred. Året etter ble kvinnen til venstre sendt i hemmelig fengsel. “Hun er et bevis på at Marokko aldri sluttet å forfølge folket vårt,” sa ekteparet.

    Marokkanske myndigheter gjør en god jobb med å holde konflikten og undertrykkelsen av Sahrawiene skjult. Det er ingen ytringsfrihet eller organisasjonsfrihet, og presse får ikke operere fritt. Dette fikk vi selv merke på kroppen gjennom konstant politiovervåkning i de fire dagene vi befant oss på okkupert territorium. Som jusstudent var det utrolig spennende å oppleve situasjonen i egen person, midt i eksamenstiden hvor pensum er folkerett og internasjonale menneskerettigheter.

    Skjermbilde 2015-05-04 kl. 13.14.17

    Student: Hun var bare 17 år og student på Universitetet i Agadir da hun ble kidnappet av myndighetene i 1992. De sørget for at skolen fortsatte å registrere oppmøte mens hun satt i fengsel. Da hun slapp ut ett år senere hadde de strøket henne i alle fag, og hun fikk ikke lov til å fortsette utdannelsen sin.

    Det har vært et eventyr som er umulig å komprimere til et blogginnlegg. Jeg har vært rystet, sjokkert og lei meg på vegne av alle dem som lever med en håpløs situasjon hver eneste dag. Men jeg har også ledd utrolig mye sammen med reisefølget mitt og de nydelige og utrolig gjestfrie sahrawiene.

    Kanskje jeg må skrive mer om selve turen i et annet innlegg. Enn så lenge får jeg vise et drypp av historien i bilder.

    Emilie11

    Victory: De fleste tenker på fjortiser når folk viser dette tegnet på bilder. I Vest-Sahara har det en helt annen, og viktig, betydning – seier i kampen for selvstendighet.

    Emilie2

    Persontransport: Å være i trafikken er sannsynligvis noe av det farligste vi gjorde i Vest-Sahara – som her, da vi satt 10 personer bak i dette lasteplanet på vei til te-picknick i ørkenen.

    Emilie3

    Bønn: De fleste sahrawier er muslimer og ber fem ganger om dagen – også på teselskap i ørkenen. Bilen til høyre i bildet er politiet som kjører frem og tilbake for å følge med på oss.

    Emilie4

    Melhfa: Meg til venstre, godt skjult i en gave fra familien vi bodde hos, den tradisjonelle drakten “melhfa”. Det var lett å skille marokkanere og sahrawier på antrekket.

    SADR: Noen har malt flagget til Den Sahrawiske Arabiske Demokratiske Republikk på en vegg i hovedstaden Laayoune. Marokkanske myndigheter har forsøkt å fjerne det ulovlige nasjonalsymbolet til sahrawiene.

    SADR: Noen har malt flagget til Den Sahrawiske Arabiske Demokratiske Republikk på en vegg i hovedstaden Laayoune. Marokkanske myndigheter har forsøkt å fjerne det ulovlige nasjonalsymbolet til sahrawiene.

    United Nations: FNs tilstedeværelse var synlig gjennom et antall hvite biler merket “UN”. Sahrawiene var frustrerte over at ingen forbedring skjer. Etter 24 år i Vest-Sahara har FN fortsatt ikke mandat til å rapportere om brudd på menneskerettighetene.

    United Nations: FNs tilstedeværelse var synlig gjennom et antall hvite biler merket “UN”. Sahrawiene var frustrerte over at ingen forbedring skjer. Etter 24 år i Vest-Sahara har FN fortsatt ikke mandat til å rapportere om brudd på menneskerettighetene.

     Kamel-fie: I taxi gjennom ørkenen fra Smara til Laayoune ble vi plutselig forhindret av en flokk med kameler i veien. Benyttet sjansen til å ta bilde. Sjåføren stilte opp som fotograf, noe urutinert.


    Kamel-fie: I taxi gjennom ørkenen fra Smara til Laayoune ble vi plutselig forhindret av en flokk med kameler i veien. Benyttet sjansen til å ta bilde. Sjåføren stilte opp som fotograf, noe urutinert.

    Matglede: Her spiser vi kamel, geit og brød. På gulvet. Med fingrene. Dødsdigg!

    Matglede: Her spiser vi kamel, geit og brød. På gulvet. Med fingrene. Dødsdigg!

    Notater: Timesvis med sterke møter skulle føres i pennen. Vi måtte skrive inn alt på PC, laste opp på nettet, slette filene og ødelegge notatene så fort vi kom tilbake til hotellet på grunn av risikoen for at politiet skulle få tak i det.

    Notater: Timesvis med sterke møter skulle føres i pennen. Vi måtte skrive inn alt på PC, laste opp på nettet, slette filene og ødelegge notatene så fort vi kom tilbake til hotellet på grunn av risikoen for at politiet skulle få tak i det.

    Fear the police: Politiet var stort sett alltid i sivil, men sjelden vanskelige å oppdage. Her fikk Live og jeg en selfie med politimann på motorsykkel gjennom bakruta på bilen.

    Fear the police: Politiet var stort sett alltid i sivil, men sjelden vanskelige å oppdage. Her fikk Live og jeg en selfie med politimann på motorsykkel gjennom bakruta på bilen.

    Naturen: Jeg hadde aldri sett for meg at ørkenlandskap kunne være så vakkert. Det var sand og stein i alle farger, nydelig himmel og fra tid til annen en gjeter med sauene sine, et esel eller en flokk kameler. De to bussturene på 16 timer ble som små øyeblikk.

    Naturen: Jeg hadde aldri sett for meg at ørkenlandskap kunne være så vakkert. Det var sand og stein i alle farger, nydelig himmel og fra tid til annen en gjeter med sauene sine, et esel eller en flokk kameler. De to bussturene på 16 timer ble som små øyeblikk.

    emilie12

    Hvis du vil lese mer om konflikten: http://www.globalis.no/Konflikter/Vest-Sahara.

Følg oss på sosiale medier